Spørsmål til ordføreren i kommunestyre 19.02.24

19.02.24 stilte representant Ragnhild Rørstad spørsmål til ordføreren i kommunestyret.

Ragnhild Rørstad

I 2022 ble det innført nye ansiennitetsbestemmelser i kommunal sektor.Dette har gjort at flere enn før har fått uttelling for tidligere arbeidserfaring.

Intensjonen er bra. All arbeidserfaring skal nå telle som ansiennitet, ikke bare det som er direkte relevant for jobben. 

Men dette gjelder kun ansettelser etter 2022. Det betyr at for eksempel nyutdannede helsefagarbeidere, lærere og andre kommunalt ansatte kan få en høyere lønn enn ansatte som har jobbet mange år i yrket. For mange oppleves dette som urettferdig. 

En konsekvens vi nå begynner å se er at ansatte skifter arbeidsplass for å få en ny beregning av ansiennitet. Med økende rekrutteringsutfordringer spesielt innenfor helse, skole og barnehage, har vi ikke råd til å miste gode ansatte. 

Spørsmål: Hva blir gjort for å motvirke at ansatte i Klepp kommune skifter arbeidsplass som følge av ansiennitetsbestemmelsene?

Svar:

I spørsmålet vises det til endring av praktisering av ansienitetsbestemmelsene i tariffavtalen og hva Klepp kommune gjør for å motvirke at ansatte skifter arbeidsplass på grunn av disse. 

Innledningsvis er det viktig å huske på at dette er en problemstilling som alle kommunene står ovenfor. Siden kommunene i regionen utgjør et felles arbeidsmarked med korte avstander og stor mobilitet har det derfor vært drøftet i flere runder på tvers av kommunene i regionen.  

Det er per nå enighet om at det er viktig at kommunene opptrer likt, slik at ikke det i seg selv bidrar til mer støy og misnøye.  

Det er og enighet om at dette er en utfordring skapt av de sentrale tariffpartene, både arbeidstaker og arbeidsgiversiden i fellesskap, og det er derfor både riktig og fornuftig at det er disse som og primært søker å finne løsninger på de utfordringene som bestemmelsene skaper. Det er ikke kommunene som er hverken vanskelige eller urimelige.   

Hvorfor har så dette oppstått? 

I de sentrale forhandlingene var forhandlingspartene, ved hovedsammenslutningene LO, YS, Akademikerne og UNIO på arbeidstakersiden og KS på arbeidsgiversiden, motivert av å øke konkurransekraften til kommunesektoren. Dette gjorde de både ved å fjerne ansiennitstrinnene 0, 2 og 4 år og dermed etablere 6-årstrinnene som startlønn, og ved å endre praktisering av ansienitetsbestemmelsene i hovedtariffavtalen. 

Siden innretningen på sistnevnte endring var slik at det skulle brukes ved alle nytilsettinger etter 1.5.2022 ble en konsekvens at personer som allerede var ansatt og ikke hadde oppnådd 16 års ansiennitet kunne oppleve at nytilsatte fikk godkjent mer ansiennitet og dermed en høyere lønnsinnplassering enn de selv kunne ha fått hvis de var omfattet av den nye ansiennitetsberegningsregelen.  

Siden regelen, for å komme til anvendelse, krever en nyansettelse, vil en ansatt som tiltrådte stillingen før 1.5.2022 kun få uttelling for ikke beregnet ansiennitet ved å søke på og få en ny stilling. Dette har forståelig nok skap både støy og frustrasjon. 

Hva gjør så Klepp kommune?  

Det kanskje viktigste grepet er at Klepp kommune i sitt svar til årets debatthefte har bedt KS om å adressere dette og søke å framforhandle en løsning i årets forhandlinger.  

Videre bruker kommunen det handlingsrommet som ligger i punkt 4.2.3 «Rekruttere og beholde» i de tilfellene hvor ansatte har søkt på stillinger hos andre arbeidsgivere. 

I tillegg vurderes det fortløpende om det er særlige grupper (arbeidsplasser/utdanninger) det er særlige rekrutteringsutfordringer knyttet til, hvor tariffbestemmelsen om tilleggsansiennitet kan eller bør benyttes

.