Seriøsitetsbestemmelsene- interpellasjon i kommunestyret 10.5

«Rogalandsmodellen» ble vedtatt av Rogaland fylkeskommune i 2016 og sikrer at det offentlige, som kjøper for milliardbeløp hvert år, bruker innkjøpsmakten – og kjøper tjenester av seriøse bedrifter. Blant kravene som stilles ved bygg- og anleggskontrakter i Rogalandsmodellen er:

·                    Krav til at minst 50 % av kontraktsarbeidet skal utføres av faglærte.

·                    Krav til at minst 15 % av kontraktsarbeidet skal utføres av lærlinger.

·                    Begrensning i antall ledd underleverandører (maks ett ledd regnet fra det utførende leddet) og i bruk av innleid arbeidskraft.

·                    Krav om lønns- og arbeidsvilkår som tilsvarer tariffvilkår i samme bransje. 

Det som særlig skiller Rogalandsmodellen fra andre tilsvarende modeller er kravet til faglærte (40 % i Difi-modellen), lærlinger (7 % i Difi-modellen) og antall ledd underleverandører (to i Difi-modellen). Rogalandsmodellen kan vise til helt konkrete resultater på flere prosjekter, f.eks.:•    Utbygging Sola vgs. – 18,3 % lærlinger og 74 % fagarbeidere•    Ombygging/nybygg Åkrehamn vgs. – 19 % lærlinger og 81 % fagarbeidere 

På Jæren er det stor variasjon i hva den enkelte kommune gjør. Klepp Kommune har seriøsitetsbestemmelser, men disse må ha strengere krav til faglærte og lærlinger. I tillegg bør disse være like i Jærkommunene. 

Bruken av seriøsitetsbestemmelser er bra og viktig av flere grunner:

•    Den sikrer arbeidstakerne gode og ryddige arbeidsforhold.

•    Den ivaretar seriøse bedrifter – useriøse bedrifter har ofte konkurransefortrinn ved at de ikke har faglærte eller ikke tilbyr skikkelige arbeidsbetingelser.

•    Det offentlige viser i praksis at en heier på bedrifter som tar det samfunnsansvaret det er å ta inn lærlinger og ha faglærte ansatte – noe som vil bidra til å øke rekruteringen til yrkesfagene og sikre at håndverksfagene forblir attraktive yrker i fremtiden.

•    Flere hele faste stillinger vil fremme befolkningsutviklingen i regionen, og flere faglærte vil videreføre en sterk tradisjon på Jæren med kompetente hender og hoder som skaper et attraktivt og konkurransedyktig næringsliv. 

Dette gjør at både fagbevegelsen og næringslivet heier på seriøsitetsbestemmelser som Rogalandsmodellen. Men tilbakemeldingen vi får fra flere bedrifter er at det er krevende at det finnes så mange ulike modeller, og at dette blir praktisert ulikt fra kommune til kommune. 

Da Jæren utgjør et felles bo- og arbeidsmarked, hvor bedrifter har oppdrag på tvers av kommunegrensene vil det være bra med likt regelverk og lik praktisering på hele Jæren. 

På denne bakgrunn fremmer vi følgende forslag til vedtak:

Klepp kommune går i dialog med de andre kommunene i Jærrådet for å få på plass felles seriøsitetsregler på tvers av kommunegrensene med utgangspunkt i Rogalandmodellen.