Ny hundeforskrift i Klepp. Betyr det noe?

18. desember skal Klepp kommunestyre behandle forslag til ny hundeforskrift.

I hovedutvalg for samfunn og kultur den 28.11 ble den nærmest banket gjennom uten diskusjon. Det er litt bekymringsverdig.

I hovedtrekk er dette en forskrift som strammer inn reglene for båndtvang, samt stiller strenge krav til hundehold. Brudd på reglene kan medføre straff.

Vi må ha regler. For vi lever alle i samme samfunn, og vi skal ta hensyn til mennesker uten hund, og mennesker med hund. Vi skal ta hensyn til beitedyr og andre husdyr, og vi skal også ta hensyn til god dyrevelferd.

Det tilsier at vi må ha begrensninger på båndtvang og hundehold, men det sier også at vi ikke kan stramme inn så mye at det går utover muligheten en hundeeier har til å gi god dyrevelferd.

Skal vi ha en egen lokal forskrift, så bør det også være fordi vi har noen spesielle forhold i vår kommune som en nasjonal lov ikke klarer å fange opp.

Den nye forskriften i Klepp bærer ikke preg av spesielle lokale forhold. Den griper derimot inn i menneskers rett til å bestemme over egen eiendom. Det er en utvikling vi ikke ukritisk bare bør gå med på.  

STRENGERE KRAV TIL HUNDEHOLD

Vi bør ha høy terskel for å innføre en forskrift som griper inn i menneskers eiendomsrett. Det skal være et mål med det en gjør, og midlene en bruker for å nå målet, skal ikke være mer inngripende enn nødvendig.

I forskriften blir det blant annet foreslått:

Ein husstand kan halde meir enn tre vaksne hundar i sitt hushald eller på ein eigedom/tomt på følgjande vilkår: 

• Eigedomen er større enn 1,5 dekar. 
• Det arealet hundane bruker på eigedomen skal vere gjerda inne med minimum 1,5 meter høgt gjerde, og gjerdet må stå minimum 4 meter frå grense mot nabo og offentleg veg, og minimum 50 meter frå barnehage, skule, eldresenter eller offentleg park/friområde. Mot nabo skal det vere tett gjerde (pga støy).

• Eigedomen må ha lukka og lukfri behaldar for deponering av hundeavføring eller annan ordning som hindrar sjenerande lukt frå eigedomen.

For det første setter forskriften et tak på hvor mange hunder du kan ha dersom du bor på mindre enn 1,5 dekar stor tomt. Ut fra størrelsen på tomter i dag, med stadig mer fortetting, vil dette da i realiteten være et forbud?

Mer fortetting betyr mindre tomter.  At det vil bli færre hunder per tomt, vil sannsynligvis bli en naturlig utvikling. Men en forskrift som setter en tall på antall hunder, uten å ta konkrete vurderinger, mener vi er feil vei å gå.

«Alminnelig ro og orden»

Begrunnelsen for bestemmelsen er «alminnelig ro og orden», inkludert hensyn til naboer. En vil derfor ha regler som knytter seg til støy, lukt og sikkerhet, men som kun omfatter hunder.

Støy. Med denne bestemmelsen sier vi med en gang at fire hunder eller mer lager en type støy som vi ikke vil ha.

Som eksempel tillater forskriften at du har tre schæfere på 40 kvm tomt. Men du har ikke lov å ha fire chihuahua (verdens minste hunderase) på 1000 kvm tomt.

Hvis vi først antar at alle hunder lager støy, er det ikke en viss sannsynlighet for at tre schæfere på 40 kvm vil bidra med noe mer støy enn de fire chihuahua på 1000 kvm?

Har vi ikke alle, hundeeier eller ei, et ansvar for å ikke sjenere naboer med støy?

Lukt. Når du har mer enn tre hunder, betyr det automatisk at du blir mer slepphendt med å plukke opp etter hundene (jfr. bokstav c)? Det kan se sånn ut.

Sier vi med å innføre forskriften at dersom du har fire hunder så er det ikke lenger nok å benytte deg av matavfallsdunken?

Og har vi ikke alle, hundeeier eller ei, også her et ansvar for å ikke ha sjenerende lukt fra eiendommen?

Sikkerhet. Hva mener vi med det? Hvordan setter vi objektive kriterier for hva som vil anses å være en trussel mot menneskers og dyrs sikkerhet? 4 chihuahua? 10 slanger? 12 katter, 3 schæfere og 5 høner på 40 kvm?

Blir hunder automatisk farligere når de går fra tre til fire hunder? Og vil 1,5 dekar tomt forhindre farlige hunder fra å være farlige (hundegården kan jo fortsatt stå bare fire meter fra nabogrensen)?

Forskriften innebærer også en utvidet gjerdeplikt. Du med fire chihuahua må sette opp et 1, 5m høyt gjerde mot naboene dine. Dette skal være tett. Du med tre schæfere, fire høner og tolv katter trenger «bare» forsvarlig inngjerding.  

Vi spør egentlig: vil forskriften være et middel mot det egentlige problemet?

NABOLOVEN GJELDER ALLE

Uavhengig av hundeforskrift har vi naboloven. Den gjelder for alle som har naboer.  Den regulerer støy og lukt. Hovedregelen er at må tåle en del, men likevel ikke ubegrenset. Men loven er tydelig på at en må ta en konkret vurdering fra sak til sak. Det skal vurderes opp mot hvilke ulemper det har for naboen.

I praksis kan dermed ditt hundehold være et brudd på hundeforskriften, men det er likevel ikke et brudd på naboloven. Hvordan kan vi da si at forskriften er begrunnet i hensynet til naboer?

DISPENSASJON

Det blir foreslått at det skal kunne gis dispensasjon for kravet om størrelse på tomt og antall hunder.

Det er bra. Men blir det ikke bare unødvendig byråkrati når eier av fire chihuahua på sin 1000 kvm store tomt må søke kommunen om tillatelse for å eie hundene sine?

BÅNDTVANG

Forskriften vil i praksis føre til at vi har båndtvang i hele kommunen, hele året. Er en heldig kan en kanskje ut fra gode lokalkunnskaper finne et lite område som ikke er omfattet av reglene.

Vi trenger regler om båndtvang, men det er synd at det i praksis blir mye innstramming.

Selv om vi har en flott hundepark på Orstad, er det god hundevelferd at vi kan ha større områder hvor hunder kan løpe uten bånd. Da er det mye bedre at vi legger til rette for områder hvor dette går an fremfor at noen skal velge ut selv områder hvor en uavhengig av regler kommer til å slippe hunden.

Avsatte områder, med tydelige merker, vil være god dyrevelferd. Det vil også bidra til å redusere konflikter mellom hundeeiere og andre turgåere. En hund som får lov til å være hund, inkludert løpe og «frese» litt fra seg, kan bidra til mer balanserte hunder. Balanserte hunder er det storsamfunnet vil ha.    

GODT HUNDEHOLD

Det er ikke et mål for Klepp Arbeiderparti at Kleppsbuen skal ha flest mulig hunder. Som hundeeier har man ansvar for godt dyrehold. Det betyr både at man skal ha plass til hundene, man skal ha økonomi til det, og en skal ha tid og kompetanse til å ha hundene.

Men skal folkevalgte innføre regler som griper inn i folks rett til å bestemme over egen eiendom (både tomt og hund), så må det være nødvendige grunner for det. Klepp Arbeiderparti mener at dette er en unødvendig inngripende forskrift som ikke klarer å fange opp de faktiske utfordringene.

Da må vi som folkevalgte også være forsiktige med å innføre denne type regler. Vi må iallefall starte med å faktisk diskutere reglene.

Ragnhild Rørstad

Kommunestyrerepresentant og medlem av hovedutvalg for samfunn og kultur

Geir Morten Øvestad

Kommunestyrerepresentant

Frank Idland

Kommunestyrerepresentant

Jorunn Haver

Medlem av kontrollutvalget Klepp kommune

Thomas Sørnes

1.vara til kommunestyre og medlemsansvarlig Klepp AP

Janne Elisabeth Sunde

Varamedlem styre Klepp AP